Defibrillator Tecnoheart Plus

Defibrillator Tecnoheart Plus
- En enestående operativ beredskap
- Den høyeste graden av fleksibilitet finner vi hos automatiske AED-defibrillatorer.
- Disse modellene håndterer alle operasjoner selvstendig og informerer redningspersonen om aktivitetene enheten utfører.
- Støtene utløses på SEMI-AUTOMATICO etter muntlig varsel fra systemet, med operatørens medvirkning.

Strategisk plassering av enheten
Å plassere defibrillatorene slik at de er godt synlige og lett tilgjengelige, er det første steget mot en effektiv og rask innsats.

Reduser tiden til første støt
- Målet er å gi det første støtet innen 4 minutter.
- TecnoHeart Plus og egenskapene til enheten sikrer enestående operativ beredskap.

Universell defibrillator
- Velger for voksne og barn uten behov for å bytte elektroder
- Defibrillator utformet for å fungere i samsvar med versjon 2010 av retningslinjene fastsatt av AHA/ERC for hjerte-lunge-redning (CPR) og behandling av akutte hjerte- og karsykdommer (ECC).

Guidede stemmeinstruksjoner for innsatsen
- En stemme veileder dere gjennom hele innsatsen.

Egenskaper
- Deksel: Dekselet beskytter handlingsikonene, knappen for pasientmodus og støtknappen.
- Statusindikator: Statusindikatoren viser enhetens status, temperaturen og batterinivået.
- Elektrodekontakt: Elektrodekontakten brukes til å koble til elektrodene.
- Handlingsikoner: LED-indikatoren blinker rødt under det tilhørende handlingsikonet.
- Bryter for pasientmodus: Når brukeren har identifisert pasienttypen, velges pasientmodus for voksen eller barn med bryteren for pasientmodus.
- Støtknapp: Når forberedelsene til det elektriske støtet er fullført, blinker støtknappen. Trykk på støtknappen for å utløse det elektriske støtet.
- Skyveknapp: Skyveknappen brukes til å åpne dekselet. Skyv knappen mot høyre for å slå på enheten.
- SD-kortspor: SD-kortet brukes til å lagre data og oppdatere AED-ens fastvare.
- Infrarød kommunikasjonsport: Den infrarøde kommunikasjonsporten brukes til kommunikasjon med PC-en.

TECNOHEART – DEN LIVREDDENDE ENHETEN
• Stemmeveiledning: enkel bruk med veiledning.
• SD-kort: lagring av aktivitetsdata for juridisk beskyttelse.
• Mykt etui: beskyttelse mot støt og riper.
• Langtidsbatteri av LiMnO2: 5 år, 200 støt.
• Batteriindikator: gjør det alltid mulig å se batterinivået.
• Selvtest av kritiske komponenter: bidrar til å opprettholde utstyrets funksjoner i god stand.
• Impedansmåling: kontroll av at kontakten mellom AED-en og pasienten er intakt.
• Skjerm: gjør det mulig å lese instruksjonene dersom man ikke kan høre stemmeveiledningen.
• Bifasisk støt: elektrisk strøm som går gjennom hjertet først i én retning og deretter i motsatt retning.
• Heart On-programvare: brukes til å organisere og lagre AED-ens bruksdata, samt til å oppdatere fastvaren.
• Forhåndstilkoblede elektroder: reduserer responstiden
• Batteri: 200 elektriske støt
• IRDA-kommunikasjonsport: muliggjør kommunikasjon mellom PC og defibrillator
• Variabel energi: voksen (>25 kg), fra 185 til 200 J; barn

HVORFOR ANSKAFFE EN DEFIBRILLATOR?
- ETIKK: Etikk er summen av de objektive og rasjonelle grunnprinsippene som gjør det mulig å gi menneskelig atferd en deontologisk status, det vil si å skille mellom atferd som er god, rettferdig eller moralsk akseptabel, og atferd som anses som dårlig eller moralsk upassende. Å ha utstyr og stille livreddende enheter til rådighet er et deontologisk krav som veier tyngre enn enhver annen vurdering.
- BEVISSTHET: Med bevissthet menes menneskets oppfatning av og kognitive reaksjon på en hendelse. Andelen plutselige dødsfall av hjerte- og karårsaker utgjør i gjennomsnitt mer enn 50% av alle dødsfall.
- PLIKTER: I dagligtalen brukes ordet plikt som synonym for det man er forpliktet til å gjøre. I jussen har det en mer spesifikk betydning: Det betegner den rettslige situasjonen til en person som må følge en bestemt atferdspåleggelse fastsatt i en regel, til fordel for andre. Mange virksomheter er pålagt å ha livreddende utstyr, og slikt utstyr er «de facto» blitt påkrevd i medisinske virksomheter der typen faglig praksis utsetter befolkningen for en kardiovaskulær risiko.

HVA ER HJERTESTANS?
Hjertestans er en plutselig opphør av hjertets pumpefunksjon, som fører til døden dersom tilstanden ikke behandles korrekt og raskt.
Hjertestans kan skyldes ulike årsaker, men i de fleste tilfeller skyldes den iskemisk hjertesykdom.

En person har fått hjerte- og åndedrettsstans når vedkommende:
-er bevisstløs;
-ikke puster spontant (eller har gispende pust – gasping);
-ikke har følbar puls i halspulsåren.

Det er nok at ett av de to tegnene er til stede for å starte BLS-sekvensen (Basic Life Support). Selv om begrepet
hjertestans ofte brukes som synonym for plutselig død, er det bedre å bruke begrepet hjertestans om plutselig tap av hjertefunksjon.
Hjerte-lunge-redning (HLR) kan, når den utføres raskt og korrekt, få hjertestansen til å gå tilbake og dermed redde pasientens liv.
Vanligvis snakker man om hjertestans, men det ville være mer korrekt å snakke om hjerte- og åndedrettsstans (ACR), siden respirasjonsfunksjonen og hjerte- og sirkulasjonsfunksjonen er tett sammenvevd, og svikt i den ene raskt etterfølges av stans i den andre.
En primær sirkulasjonsstans etterfølges nemlig raskt av respirasjonsstans; omvendt fører opphør av respirasjonsaktiviteten uunngåelig til rask forverring av hjerteaktiviteten og påfølgende stans.
Et plutselig opphør av blodsirkulasjonen etterfølges innen 30–45 sekunder av gispende pust, apné og begynnende pupilledilatasjon; innen ytterligere 45 sekunder er pupillene fullt utvidet.
Når den primære hendelsen er respirasjonsstans, blir blodet gradvis fattigere på oksygen, og i løpet av noen minutter oppstår asystoli eller ventrikkelflimmer, med påfølgende opphør av hjertets pumpeaktivitet.
Det er derfor klart at gjenopplivingstiltak ved hver av disse to nødsituasjonene må omfatte både ventilasjon og sirkulasjon.

TIDEN ER EN KRITISK FAKTOR
Mange studier har vist hvor viktig tiden fra kollaps til defibrillering er, og hvilken betydning hjerte-lunge-redning (CPR) utført av personer på stedet har for overlevelsen til en person med ventrikkelflimmer.
Hvert minutt fra kollaps til defibrillering reduserer overlevelsessjansene med mellom 7 og 100% for personer med hjertestans og ventrikkelflimmer dersom hjerte-lunge-redning ikke utføres.
Ventrikkelflimmer går sjelden over av seg selv.
Det er avgjørende å bruke en defibrillator, som kan redde liv.
Sørg for at dere har en tilgjengelig når dere trenger den.